|
Introduksjon
Fullmånemeditasjon
 Globaliseringen har medført en verdensomspennende bevegelse mot helhet og enhet, og det har på det religiøse område skapt en tettere forbindelse verdensreligionene imellom. I dag er det fortsatt slik at hinduer har deres spesielle høytider, og det samme gjør seg gjeldende for buddhister, kristne og andre trosretninger. Men mange mennesker opplever, at det er en felles kjerne av sannhet i alle de store verdensreligioner, at det er den samme ultimative virkelighet, som alle troende henvender seg til i bønn og meditasjon. Etter hvert som denne altomfattende bevegelse får ytterligere kraft, oppstår behovet for felles tilnærmelser til Guddommen.
I følge den esoteriske lære vil fremtidens religiøse praksis for de mange holistisk og spirituelt orienterte mennesker i alle religiøse sammenhenger, finne sted omkring de tolv årlige fullmåner. Fullmånen har stor betydning i de tradisjonelle religioners høytider.
De kristne har lagt deres største høytid, påsken, i forbindelse med den første fullmåne etter vårjevndøgn, fullmånen i Værens tegn. Buddhistenes største høytid er Wesakfesten, hvor de feirer Buddhas fødsel , opplysning og død, den er sammenfaldende med fullmånen i Tyrens tegn i april eller mai måned.
Når store deler av menneskeheten i fellesskap 12-13 ganger om året på samme tid påkaller Guddommen, så skapes det et maktfullt samarbeide mellom Guddommen og menneskeheten. Et samarbeide som vil integrere menneskeheten i hjertet av Guddommens vesen, og som vil frembringe en lysende sivilisasjon av gode menneskelige relasjoner.
Fuldmånemeditasjon
Det er dog ikke Månen, som er vesentlig for den meditative praksis ved fullmåne, men derimot Solen. Solen har i alle kulturer vært gjenstand for dype filosofiske spekulasjoner og religiøs tilbedelse, fordi den er blitt oppfattet som livets opprettholder og lysets kilde, og som et synlig uttrykk for det Guddommelige. Den esoteriske tradisjon bekrefter at den gylne solskive er en levende manifestasjon av guddommeligheten i vårt nærkosmos (kaldt Sollogos), og et symbolsk uttrykk for den altomfattende intelligens som skapte verden. Gjennom Solen strømmer åndelige krefter fra kosmos inn i dette solsystem og gir liv til enhver del - fra det minste atom, til mennesker og de største planetvesener. På visse tidspunkter er innstrømningen sterkest, og i disse perioder har man alltid hatt meditative metoder, som gir et fullt utbytte av disse gunstige energier.
Sol - innstrømningen kulminerer på bestemte tidspunkter av året, dels er de tolv årlige fullmåneperioder helt sentrale, men årets åtte solhøytider (solverv, jevndøgn og kvartalsdage) er også vesentlige. Overalt på Jorden samles mennesker ved fullmånetidspunktet for bevisst å tilføre menneskeheten de innstrømmende solenergier. Av meditativ vei skaper de en telepatisk kanal fra menneskeheten til de åndelige planer og tar derved del i et direkte samarbeide mellom det guddommelige og menneskeheten. Som gruppe kan vi på dette vis forankre lysets og kjærlighetens krefter i den kollektive bevissthet, lokalt så vel som globalt, ved å gå sammen i et meditativt fellesskap.
Månen reflekterer sollyset
Den inspirative kulminasjon skylles at Jorden ved fullmånetid, over en periode på 5 dager, tilføres mere åndelig sollys enn på noe annet tidspunkt av måneden. Månens overflate er fullt belyst av Solens lys og reflekterer det fra hele sin overflate til Jorden.
Den engelske esoteriker, Alice A. Bailey, forteller at det veldige vesen, som holder hele jordkloden i sin bevissthet (av esoterikere kalt Jordlogos), har sin mest intense meditasjon på fullmånetidspunktet. Da vi er celler i dette vesens bevissthet, får vi del i dette meditative høydepunkt. Det mentale arbeide lettes herved og vi blir i stand til å meditere med større fremgang og oppnå inspirasjon med større letthet.
Fullmånemeditasjon - hvordan?
Over hele verden avholdes det meditasjoner omkring fullmånetidspunktet, og det er i høy grad en praksis som vinner større og større utbredelse. Det er ofte stor variasjon i de forskjellige gruppers meditasjoner men dog baserer de seg ofte på noen felles fremgangsmåter.
De anvender ofte felles visualiseringer og en periode med meditasjon over et tankefrø, som rommer essensen av månedens energier. Det fremsies ofte noen felles ordformularer, som kunne være Fadervår eller Gayatri-mantraet, men ofte anvendes Jord invokasjonen, som også er blitt kaldt den nye verdensreligions verdensbønn.
Denne felles fokuserte gruppemeditasjon kan fremkalle en gruppeinspirasjon som svarer til den intensjon som ligger i visualiseringene, tankefrøet, påkallelsen, og den pågjeldende måneds energier. Gruppemeditasjon er langt mere effektiv enn bønn, fordi den kombinerer hjertets hengivenhet med det fokuserte sinns målrettethet.
Gruppens forente mentale skaperkraft skaper en synergieffekt som langt overstiger det enkelte menneskes mulighet alene.
Når menneskeheten i tiltagende grad fremover tar denne påkallende aktivitet i anvendelse, skapes det en sterk lysbro mellom menneskeheten og gudsriket, også kaldt det åndelige hierarki. En lysbro, hvor guddommelig velsignelse strømmer inn i menneskehetens kollektive bevissthet og kaster lys og kjærlighet inn over menneskelige problemer.
Meditasjon ved fullmåne bør være underlagt et motiv om at være til tjeneste for menneskeheten og samfunnet. Derfor er det viktig at man forholder seg så upersonlig som mulig, idet formålet er å videreformidle en kollektiv impuls til menneskeheten og forankre den lokalt. Det er dog viktig å understreke, at den vesentligste oppgave går ut på individuelt å realisere de ideer, man mottar ved fullmåne. Det er i dagligdagen, at motivene skal stå deres prøve, og det er i lokalmiljøet at virkningene av fullmånearbeidet skal utvises i praksis.
Hvilke energier kan vi motta?
De spirituelle høytider på Jorden, og herunder de årlige fullmånemeditasjoner, baserer seg i deres innerste kjerne på vitenskapen om astrologi. Den astrologiske vitenskap er nemmelig læren om energienes interaksjon i solsystemet og mellom alle de vesener som befinner seg i dette solsystem. Gudstjeneste er bare et annet ord for den energimessige utveksling som foregår mellom mennesket og dets skaper.
Sett fra Jorden passerer Solen på sin bane gjennom himmelrommet tolv astrologiske stjernebilder, som er uttrykk for gigantiske kosmiske vesener. Denne passasje utløser tolv årlige innstrømninger, som svarer til det astrologiske stjernebildes åndelige kvalitet.
De astrologiske energier sendes inn i solsystemet via Solen og mottas av de opplyste sjeler på Jorden, visdommens mestre, som omformer dem til tankeformer og ideer menneskeheten kan motta. Det er menneskehetens oppgave å kontakte og omsette disse ideer i et skapende samfunnsengasjement.
<<< Forrige skriveri Til skriveriet Neste skriveri >>>
| 