Davidstjernen - En trekant med spissen opp og en trekant med spissen ned liggende oppå hverandre danner en sekstagget stjerne som de fleste kjenner som "Davidstjernen" eller "jødestjernen". Den kalles også " Kong Salomons Segl" og derfor tror mange at symbolet tilhører jødedommenDet er imidlertid langt eldre og symbolisetrte den treenoge Gud reflektert ned i sin egen skapelse. Tallet seks er Sjelens tall for sjelsprinsippet legges til menneskets fem sanser.Den sekstaggede stjerne symboliserer fullkommengjørelsen. Ånd og stoff er nå forenet. Den alkyniske prosess er fullbrakt for det tilsynelatende umulige er gjort mulig: elementene (og symbolene) for ild og vann er forent. Formålet med livets bevegelse ned i stoffet og dets trilbakevenden til det åndelige utgangspunkter er å skape syntese mellom ånd og stoff. Stoffet skal åndeliggjøres og ånden skal legemliggjøres. Denne hensikt symboliseres ved kombinasjonen av den oppadvendte og den nedadvendte trekant som forenes i den sekstakkede stjerne. 

Dedikasjon - å dedikere er å stilkle seg til rådighet for en sakog derved gi seg selv som sjel og personlighet til et tjenestearbeide til gavn for sine medmennesker og utfra en erkjennelse av at et hvert menneske er en del av helheten.

Deva ( sanskrit) - østens betegnelse for engel. Deva betyr " de strålende" eller "de skinnende". Ordet oversettes ofte ved "Guder" men anvendes aldrig i den hinduistiske gudelære om de store guder, men alltid om alle andre oversanselige vesener. De høyeste devaer svarer til de kristnes engler og ærkeengler. de laveste er rene naturånder. Navnlig benyttes ordet som en utviklingslinje som løper paralelst med den menneskelige og på visse punkter har, eller kan, ha berøringspunkter med den menneskelige og løper sammen med den på det punkt som svarer til den høyeste innvielse i den menneskelige evolusjonslinje. De er bevegelse, de legemliggjør energi og oppbygger former med energi på alle nivåer. De gir alt som er manifestert form. De kalles derfor større og mindre byggmestre.

Devachan (sanskrit) - devachan er en subjektiv tilstand mellom to inkarnasjoner som inntrer når sjelen (atma - buddhi - manas) har avkastet sine lavere prinsipper ( mental-, astral- og det fysisk/eteriske legemet). Devachan - tilstanden, hvis lengde er avhengig av de erfaringer som personligheten har samlet under inkarnasjonen, og som nå skal bearbeides og integreres av sjelen før en ny inkarnasjon kan finne sted. devachan svarer omtrent til hinduenes svarga, buddhistenes sukhavati, zoroastrianernes, muslimenes, jødenes og de kristnes himmelrike eller paradis.Det er kunnskapen om Devachan som ligger bak disse forestillinger. I den moderne åndsvitenskap brukes Devachan hovedsakelig i betydningen av mentalplanet.

Dharma (sanskrit) - eller (Dhamma) på pali. Dharma betyr "rettferdighet" eller "lov" for dharma er tings sanne objektive tilstand - dets egen lovmessige fremtoning. Dharma oversettes ofte med plikt - og dermed menes oppfyllelse av menneskets karmiske forpliktelser på det sted og under de omstendigheter der skjebnen har anbrakt det. dharma er derfor menneskets plikt i evolusjonen. Dharma er således et uttrykk som spenner over hele menneskets plass o evolusjonen og de plikter det medfører mot rase, nasjon, familie etc. Alle de tanker, handlinger, ønsker eller begjær som fremmer et menneskets evolusjon sies derfor å værte i overensstemmelse med dets dharma, mens de som forsinker den er imot dharma. Mede andre ord er alt som er med til å fremme et menneskes evolusjon, er det riktig for dette menneske å gjøre selv om det ville være forkjært for et mer fremskredent menneske. Ordet benyttes også om Bhuddas lære.

Dhyan - chohaner (sanskrit) - Dhyan - chohaner er "dhyanernes overhoder" eller "lysets herrer". Det er de guddommelige intelligenser som deltar i universets oppbygging og har overoppsyn med verden. de svarer omtrent  til ærkeenglene. De omtales bl. a. i Den hemmelige lære i forbindelse med verdens skapelse. 

Disippel - en disippel er et menneske som har nådd et visst bevissthetsstadie hvor det promære formål er å leve og fungere som en sjel og å tjene den Guddommelige plan. Disippel er derfor en esoterisk og en teknisk betegnelse for de mennesker som har trådd inn på den humanistiske og åndelige vei. Et menneske behøver ikke være religiøst for å være en disippel. Det er motovet ved å gjære noe i nestekjærlighet der er avgjørende. Å bli en mesters aksepterte disippel eller chela betyr at mennesket etter å ha nådd et visst utviklingstadie, og etter å ha gjennomgått en viss prøvetid (som regel flere liv), knyttes fast til mesteren og som regel lærer han å kjenne ansikt til ansikt. Disippelen må deretter gjennomgå visse stadier og utvikle bestemte egenskaper, hvilket karakteriseres som disippelskapets vei eller renselsens vei. Sanskritbetegnelsene for disse stadier er følgende;

1. VIVEKA - evnen til å sjelne mellom det virkelige og det uvirkelige. 2. VAIRAGYA - likegyldighet ovenfor det uvirkelige og det forgjengelige, d.v.s. den ytre verden. 3. SHATSAMPATTI - "hundrefoldig lykke2, og på dette staduet skal det utvikles 6 dyder: Shama;herredømme over tankene - Dama; herredømme over handlingene. - Uparati, fredsommelighet - Titiksha; utholdenhet, standhaftighet. - Shraddha; tro,tillit - og Sannadhana; likevekt. 4. Mumuksha - lengsel etter frigjørelse. når disse 4 stadier er passert er disippelen en Adhikaran og er rede til den 2.innvielse.

Diskarnere - å diskarnere vil si å forlate det fysiske legemet - eller dø.

Djwhal Khul - mesteren Djwhal Khul, eller D.K. som han ofte kalles er en adept på den 2. stråle for kjærlighet/visdom. han har tatt innvielse som den siste av adeptene i det han har tatt den 5. innvielse i 1875 og derfor besitter det samme legemet som ved innvielsen. de fleste av de andre mestre har tatt den 5. innvielse i et annet legeme. Mesteren D. K. er tibetaner og han har ikke noe ungt legeme. han er mesteren Koot Hoomi meget hengiven og han bor i et lite hus ikke langt fra mesterens større hus. På grunn av hans villighet til å tjene og til å gjøre hva som helst som er nødvendig er han kalt for "mestrenes budbringer". D.K. er i besittelse av en umåtelig stor lærdom og kjenner mere til strålene og de planetariske hierarkier i vårt solsystem enn noen annen i mestrenes rekker. han arbeider med dem som utøver healing og samarbeider ukjent og usynlig med dem som søker etter sannhet i verdens store laboratorier og med alle dem hvis alvorlige hensikt er å bringe healing og trøst til verden, samt de store filantropiske verdensomspennende bevegelser som f.eks. Røde Kors. han tar seg av adskillige av de andre mesternes elever som kan ha gavn av hans belæring. Innen for de siste ti år har han avlastet både mesteren Morya og mesteren Koot Hoomi for en del av deres undervisningsarbeide, idet han fra dem har bovertatt noen av deres elever og disipler for en nærmere bestemt tid.  D.K. arbeider også i stor utstrekning med visse grupper av eterens devaer, med healingsdevaene, som samarbeider med han for å helbrede noen av menneskehetens fysiske lidelser. det var han som dikterte en stor del av  den meget betydningsfulle bok, Den hemmelige lære, og som viste H.P. Blavatsky mange av illustrasjonene og ga henne mange av de data som kan finnes i boken.

 <<< Tilbake til ordbok

E

E.S.P (amerikansk) - Extra - sensory perception ( oversanselige evner). Det er opprinnelig innført av den amerikanske professor J.B. Rhine for begrepet telepati - tankeoverføring.

Eksoterisk - betyr ganske enkelt det "ytre", men kan også oversettes med "offentlig" - det som læres åpenlyst. I åndsvitenskapen henviser eksoterisk ofte til den ytre lære som gis i form av lære setninger, symboler og dogmer som skjuler esoteriske eller indre betydninger. det motsatte av eksoterisk er esoterisk eller skjult. Den esoteriske lære er derfor læren om den indre verden eller den ytre verdens skjulte betydning.

Ektoplasma - er den eteriske substans som i spiritistiske seanser overføres fra mediets legeme i forbindelse med materialisasjonsfenomener, og som brukes til oppbygning av de materialiserte skikkelser. ofte taes stoffet fra mediets eterlegeme. det sier at denne prosess i det lange løp har skadelige virkninger på mediet. 

Elementaler - Det er den substans som er belivet med Guddommens liv og derfor igang med å gjennomføre en evolusjon. Elementaler er halvbevisste ellert bevisste ikke-menneskelige vesener og krefter av forskjellige grader i naturen. Man skiller mellom naturlige elementaler - de såkalte naturånder- og kunstige elementaler som kun har midlertidig liv. De kunstige elementaler benyttes f. eks. ved oppbyggningen av planter idet en deva skaper en elemental besjelet av tanken om det arbeidet som skal utføres. Når arbeidet er utført oppløses elementalen. Mennesker skaper kunstige elementaler bl.a. når de tenker fordi hver tanke skaper en tankevibrasjon som danner en form for elementalessens. Disse elementaler er besjelet stoff og er derfor levende former som kan utsendes for å gjøre godt eller ondt. Hvor lenge de lever avhenger av styrken og klarheten av den besjelede tanke. Elementaler inngår som substans i oppbyggningen av menneskets legemer og da elementalessensen i følge sin naturlige utvikling streber etter grovere former og vibrasjoner må mennesket under utvikling løpende utskifte den elementalessens som legemene er oppbygget av.

Elementalessens - se elementalriker.

Elementalriker - det er tre (for mennesket) usunlige naturriker som i evolusjonens forløp kommer før mineralriket. Under involusjonsprosessen strømmer livsbølgen fra Logos ned gjennom naturrikene inntil den når til mineralriket hvor den begynner å manifistere seg i mineralske former.heretter stiger livsbølgen igjen oppad gjennom planteriket, dyreriket, menneskeriket, det overmenneskelige riket etc., inntil livet vender tilbake til sitt utgangspunkt. innen livsbølgen når mineralriket har det beveget seg gjennom mentalplanet og astralplanet hvor det ikler seg planets stoff. Det stoff som er besjelet med Logos liv kalles i disse riker elementalessens på de ikkeatomare underplan og monadisk essens på de atomare (høyetse) underplan. Når man i ånsvitenskapen snakker om mentalessens mener man derfor elementalessens på mentalplanet etc. Elementalessensen er det levende besjelede stoff fil forskjell fra det mentale og astrale stoff i allminnelighet.

Energisenter - uttrykket energisenter eller kraftsenter anvennes ofte om chakraene. Se derfor Chakra.

Engel - stammer fra det greske "angolos" s om betyr sendebud. Det er den kristne(jødiske) på høytstående åndevesener og skapende krefter. Engler er det samme som ånsdvitenskapens chohanerog dhyan-chohaner - i mange tilfeller devaer. Det forekommer vat mestere og innviede som fungerer på de høyere bevissthetsplan også antas for engler. engler i all alminnelighet er som regel devaer, mens de høyeste av dem , ærkeenglene, svarer omtrent til Den hemmelige løres dhyan-chohaner. hele englelæren stammer for øvrig fra Østen og er langt eldre enn bibelen. Fariseærne  førte løæren med seg til Babylon.

Esoterisk - betyr "indre" eller "skjult". I ånsvitenskapen henviser esoterisk til den skjulte indre åndelige betydning som ligger bak alle former og hendelser. Ordet brukes ofte om den indre lære - visdomslæren eller den esoteriske lære. Men ordet dekker også den indre betydning av ytre eksoteriske former, symboler og dogmer. Den innsikt som avsløres inder innvielseneer esoterisk men den blir eksoterisk i samme øyeblikk den offentliggjøres. Mye av den viten som åndsvitenskapen nå offentliggjør har tidligere hørt til den esoteriske eller hemmelige viten, men det er nå blitt tillatt å offentliggjøre den og den er derfor reelt ikke lenger esoterisk.

Eter (gresk) - den fysiske verden har et energimessig og elektromagnetisk aspekt som utgjør det området som bl. annet kvantefysikken utforsker. dette aspekt kaller åndsvitenskapen for eteren. Det er denne eter som anvendes som medie for massekommunikasjon i dag som f.eks. radiobølger og som likeledes forbinder hvert menneske med hverandre. Det er eteren som overfører de astrologiske energier til menneskeheten, såvel som alle de andre bevissthetsimpulser mennesker utveksler med hverandre ad telepatisk vei. Eteren overfører også selve livet til alle fysiske former og sørger på denne måte å opprettholde livet i formene. Vitenskapens hypotetiske eter er kanskje den samme som åndsvitenskapens laveste form for fysisk eter, idet det fysiske plans 4 øverste underplan dannes av 4 forskjellige slags eter som ikke kan erfares ved hjelp av de fysiske sanser - dog kan det fysiske øyet trenes opp til å se eteriske former. Ordet eter benyttes dog også i åndsvitenskapen om ennå høyere og finere former for stoff f.eks. rometeren, og så menes det somme tider et aspekt av akasha - somme tider selve mulaprakriti.

Eterisk syn - eterisk syn er en videreutvikling av det fysiske øyets synsevne. Da denne evne er begrenset til den fysiske verden kan den ikke betraktes som clairvoiance.

Eterkraft - eterkraft er en annen betegnelse for prana. Se også Prana.

Eterlegeme - eterlegemet, det eteriske duble, vedantinernes prana-maya-kosha, er det grove fysiske legemets "gjenpart" av eterisk stoff og tilhører altså det fysiske plan. det fungerer som legemet for prana, livskraften, og beliver derfor det fysiske legemet med vitalitet. Det er eterlegemet som under søvnen oppbygger og fornyer det fysiske legemet. Det er gråviolett eller blågrått av farge og gjennomtrenger det fysiske legemet men men strekker seg i alle retninger et par tommer utover det og omgir det. Denne del kalles sunnhetsauraen. Den utgjør det fysiske legemets elektromagnetiske aspekt som fungerer som kroppens og nervesystemets skabelon og som overfører av bevissthetsimpulser inne fra følelses- og tankelivet og ut fra den omgivende fysiske verden. I den eldste åndsvitenskapelige litteratur som f.eks. Den hemmelige lære kalles det astrallegemet og Linga aharira hvilket siste dog i hinduenes filosofi er et meget mere omfattende begrep. Ved det fysiske legemets død trekker eterlegemet seg ut av det fysiske legemet men holder seg svevende over det som et dødt og tomst skal som langsomt oppløses etterhvert som det fysiske legemet går i oppløsning.

Clairvoiante mennesker - eller mennesker med eterisk syn- kan se disse skal sveve over gravene på kirkegårdene og det har vært årsak til de mange fortellinger om kirkegårdsspøkelser. Alene av denne grunn anbefales likbrenning.

Evighet - Tid kan fattes. Evighet er ufattelig. åndsvitenskapen anerkjenner ingen evighet utfra samme forståelse som f.eks. den kristne kirke som mener at evighet er en tidsperiode av uendelig varighet. Dersom evighet bare er en uendelig lang tid adskiller ikke evigheten prinsippielt fra all annen tid. i følge åndsvitenskapen kan ikke evigheten måles i tid. Når ordet evighet benyttes i åndsvitenskapelig sammenheng betegner det som regel en Brahams alder  - det vil si varigheten av en Mahakalpa eller 311.040.000.000.000 fysiske år - og det er jo en periode som absolutt kan oppleves som en evighet.

Evokasjon - vitenskapen om evokasjon og invokasjon er vitenskapen om påkallelse og svar - eller å be og motta. Invokasjon petyr å nedkalle eller innkalle. Når vi invokerer anvender og kombinerer vi tanker, følelser, imaginasjon og vilje. Enhver årsak har sin virkning og enhver invokasjon resulteter i et svar - en evokasjon

Evolusjon (latin) - Evolusjon betyr "utvikling". Evolusjon er en prosess som utvikler liv og bevissthet i alle former. I ånsvitenskapen henviser evolusjon til livets utvikling fra lavere utvikliede former til høyere utviklede former. Ved involusjon og evolusjon forståes som regel åndens nedstigning og innkapsling i stoffet og den etterfølgende oppstigning og frigjørelse fra stoffet. Det nåværende menneske befinner seg på et midtpunkt i evolusjonen og den siste halvdel av denne evolusjon vil skje under overmenneskelige former i ikke-fysiske verdener. Evolusjon er derfor også en kontinuerlig og voksende kraft som responderer på noe høyere.

Evolusjonsbue - Evolusjonsbuen er den første halvdel av et kretsløp. Kretsløpet består av en involusjonsbue som betegner åndens nedstigning i stoffet intil det laveste punkt er nådd. Den annen halvdel av kretsløpet - evolusjonsbuen - betegner åndens tilbakevendelse til sin kilde beriket med de erfaringer som ble erhvervet underveis.

Exterristisk - Exterristisk er betegnelsen for noe ikke-jordisk.

 <<< Tilbake til ordbok

F

Falk - Esoterisk egyptologi : Den mellomstore rovfugl falken - nærmere bestemt vandrefalken med sin vakre fjærdrakt, og ikke spurvehauken som noen tror, var mer allminnelig i fortiden enn den er i dag. Et egyptisk ordspråk sa at fiender fallt paralysert foran faraoen, " slik som andre fugler faller foran en falk", og denne fuglenes konge i Egypt symboliserte et guddonmmelig prinsipp. Når egypterne benyttet ordet " Hor" refererte de til Falken som de så sirkulerte på himmelen høyt over deres hoder. "Hor" kan enten bety "ansikt" eller "i det fjerne". Lettere modifisert til "Horet" betyr det "Himmel". Falken jager på Jorden og løfter seg med sin egen kraft opp mot solen og lyset. Denne iaktagelse anvendte de egyptiske prester når de ønsket å vise at mennesket i inkarnasjon løfter seg mot sjelen. HORUS ble derfor fremstilt som et menneske med Falkehode, og som krone bar han en strålende solskive omgitt av en Ureusslange. dette symbolet er identisk med symbolet for Ra, for Horus er en avspeiling av Ra og et speilbilde er som kjent en næyaktig kopi av den som speiler seg. Se også horus den andre og Horus den eldre.

Fallisk (gresk ) - alt som vedrører seksuell Gudsdurkelse eller er av ytre seksuel karakter.

Fantomeffekt - Når et menneske har mistet en arm eller en plante har fått skaåret av en del av et blad, kan menneskets og plantens eteriske legeme (" fantomet") stadig fotograferes ved hjelp av kirlian-forografering (elekrtofotografering).

Femte prinsipp - Det femte prinsipp er tenkningens prinsipp, og dermed menes menneskets selvbevissthet som er i stand til intelligent å forstå årsak og virkning. Det er denne evne som bevissthetsmessig adskiller mennesket fra dyrene.

Firfoldighet - åndsvitenskapen bruker denne betegnelse for de fire lavere prinsipper hos mennesket - mentallegemet, astrallegemet, eterlegemet og det fysiske legemet - som er menneskets forgjengelige og dødelige del - i motsetning til den høyere trefoldighet som er den evige og uforgjengelige del.

Fohat ( tibetansk ) - Fohat er Logos energi og kraft.Det er den skapende kraft i den kosmiske tanke på alle plan. Fohat er den magnetisme som opprettholder forholdet mellom bevissthet og stoff, også etter deres adskillelse. Fohat kalles også i sin udefinerte tilstand også " Daiviprakriti - Logos Lys". I det fysiske univers er elektrisiteten i sine mange former et av Fohats viktigste uttrykk. Fohat kan tolkes som syntesen av og kontrollen over naturkreftene.

Forestillingsevne - Det er en evne til å skape tankebilder. Det er en kombinasjon av fantasi ( følelse) og mental (tankemessig) kreativitet og klarhet. Denne evne er særdeles viktig; " for som et menneske tenker, slik er det". Åndsvitenskapen forteller at energi følger tanke hvilket betyr at positive tanker automatisk skaper en positiv karakter. Forestillingsevnen betraktes som en av sjelens psykiske evner på lik linje som clairvoiance og telepati.

Frelse - I religion og ånsvitenskapen anvendes ordet frelse oftets i betydningen frigjørelse fra trelldon, redning eller gjenreisning. Kristus viste menneskeheten hvordan mennesket får adgang til gudsriket ved å frigjøre kraften fra den iboende Kristus som er å finne i personlighetsaspektet i menneskets indre. 

Fri vilje - er styrken til frivillig å styre sine egne handlinger. Men fri vilje er ikke alene et spørsmål om å kunne foreta et valg mellom to muligheter. Viljen er fri når sjelen henter sine motiver fra kilder som befinner seg på høyere plan enn sjelens og når valget ikke påvirkes eller aktiveres av ytre kilder eller av personligheten. Sett i dette perspektiv har et gjennomsnittsmenneske ingen fri vilje men utelokkende frie valg.

Fugl Fønix (Egyptisk Kalt : Benu) - I en av Egypts skapelseslegender fortelles det om en tid hvor egypt var totalt oversvømmet. En prektig fugl svevde over de uendelige vann ( urhavet). Fuglens navn var "Benu" eller "Boinu" og dette navnet er roten til grekernes Phoenix eller Fønix. Som Solen eller livslyet - som Benufuglen symboliserte - hadde Benufuglen skapt seg selv i urhavets tåker, og - likesom Solen - hersket den over en 30 - års cyklus og fornyelsesritualene ( de faraoniaske Heb - Set- ritualer). Benufuglen var i sannhet vannenes konge. Legenden forteller at fuglen svevde over urhavet(kaos), mens den søkte et sted den kunne slå seg ned. Endelig fikk den øye på toppen av en pyramide som stakk opp av vannet. Den landet på toppstenen og utstøtte et høyt skrik som skapte alt som er, og dermed ble også tiden skapt. symbolikken er sannsynligvis hentet fra en virkelig hendelse fra den gang egypten ble totalt oversvømmet i forbindelse med at hovedlandet sank i havet ved den adre store Atlantiskatastrofe (Bibelens syndeflod). Fra åndsvitenskapelige kilder hører vi at egypt ble totalt oversvømmet og det eneste som stakk opp av vannet var toppen av to store pyramider. I forhold til den egyptiske sivilisasjon kan det oppfattes som tidenes begynnelse ... eller egyptens fødsel eller gjenfødsel i Urhavet. I den første morgengry reiste benyfuglen seg av vannene på samme måte som solen hadde gjort det i det første morgengry. Den egypriske Benufuglen var derfor nært knyttet til den mystiske pyramideformede toppsten - Benu-stenen - som man har funnet i adskillige graver. gjenoppstandelsessymbolikken knyttet desuten Benufuglen til dødens og gjenoppstandelsens gud OSIRIS.

Fusjon - betyr å forene. I åndsvitenskapen benyttes ordet i betydningen av foreningen av sjelen og personligheten - eller om en gruppe som fungerer som en enhet.

Fødsel - i åndsvitenskapen er fødselen inkaqrnasjonens begynnelse, men det kan også skilles mellom inkarnasjonens virkelige fødsel eller begynnelse som finner sted når menneskets sjel begynner å danne legemer omkring seg av de indre verdeners stoff. Forut for den fysiske fødsel dannes et mentallegeme, et astrallegeme og et eterisk legeme som en støpeform for det fysiske legeme.

A-C    D-F    G-I